Biography
About Me
Posted by Renato Manzi 2011-05-09 23:18
Renato Manzi is from Naples in Italy, but moved to Norway in 1977 to work as a musician. He
went to the photo line at school in Italy, in 1989 he took courses in
professional photography at the renowned New York Institute of
Photography and in 2007 he studied at the Pictures Nordic School of
Photography. He has worked for Miss Norway Agency since 1990 and collaborated with numerous modeling agencies. Manzi has in recent years been exhibited several times, including three solo exhibitions. The last of Fotografiens house in June 2010. He has been a member of foto.no since 2004.
-
My foster camera I bought in 1972, a Nikon F Photomic and darkroom was
in place almost immediately after I had shot the first 5-6 films.
- I do not describe myself as a photographer, but as a painter that uses the camera instead of a brush. I'm very fascinated by the old masters like Caravaggio, who is my absolute favorite.
-
Therefore, I am also not a particularly inspired by other
photographers, but I was really impressed after a visit home with Odd
Nerdrum himself in his studio. It was an experience without equal.
- Portraits are my favorite form of photography and my ambition is to find? The Ultimate Face?
to
create the perfect portrait that will communicate a thousand words with
just a glance, a kind of Mona Lisa that can be read straight through
and tells all feelings and secrets.
-
For many years I have tried to achieve just that, with fairly good
results, but it has always been the little that has been lacking. The little extra that you can find in the ordinary man in the street and not necessary if a Hollywood star or a royal person.
- In 2005 in Prague, I had the pleasure of visiting an exhibition of Jan Saudek. This gave me a huge kick. It was a great show with many amazing images that appealed to me greatly. It was provocative, seductive and fascinating as a devil. It was a symphony to my eyes.
- Other's Favorites Sally Mann, Jeanloup Sieff and Robert Mapplethorpe.
- I do not actually much time on the shooting. Plan Ning is what takes the most time, and also editing. All my images are photographed in advance in my head and in my dreams. So
you just have to find appropriate models, location and background, all
props, planning of lighting and then just click and hope for the best.
- My eternal and life-long photo project? Nightmares & Fairy Tales?. This has already followed me for some years, and are images that represent my dreams and nightmares. - I use a lot of time experimenting with light stuff and often out to take pictures of locations.
I try to find subjects to use as background and the layers in Photoshop. I have some great records with such motives.
- Often I fish out my old slides from 30 years back and gives new life to them or use elements of the new projects.
- Equipment is very relative. Today we can get incredible results with such old Kodak Instamatic or homemade pinhole camera. I have sometimes even used a shoebox with an old Shneider Lens føstørrelseapparat.
-
Otherwise, I use my Hasselblad C500 from 72 and Digital NikonD700 with
all my old Nikon lenses that are much better than the latest plastic
lenses. Many of them have manual focus, but I'm no action photographer, so they fit me perfectly. They have a quality we can only dream about today!
- I was friends with the digital world rather late in my photographic career. I was skeptical at first but has become an avid user of Photoshop. I found very quickly that it took several hours to work out in a darkroom, I could achieve with a few keystrokes in Photoshop.
- But I have not given up the magical world of analog darkroom. So when a mission speseilt require a little extra magic, I do not hesitate to switch to analog.
- I have no favorites among my pictures. I love all equally. They are my children and everyone loves her children equally. Every picture is a challenge, an experience and a dream
is realized.
- It's a small part of my series? Nightmares & Fairy Tales? I and II. There are images that represent me. It is an extract of myself, all my fears, my weaknesses, joys and dreams. It's the Peter Pan who lives in me that has managed to get my visions on paper or canvas. I like to let my photos speak for me and those who look at them, interpret them.
- I tend to present my photos on foto.no and different forums in Europe and the USA. And it's very interesting to confront the reactions to each picture. It is more an experiment for me, than a way to get a better photographer. I will not be influenced by criticism or suggestions. And for the same reason I rarely give criticism or suggestions for other photographers. I've always been pretty stubborn when it comes to my photos: "My Way or No Way?
went to the photo line at school in Italy, in 1989 he took courses in
professional photography at the renowned New York Institute of
Photography and in 2007 he studied at the Pictures Nordic School of
Photography. He has worked for Miss Norway Agency since 1990 and collaborated with numerous modeling agencies. Manzi has in recent years been exhibited several times, including three solo exhibitions. The last of Fotografiens house in June 2010. He has been a member of foto.no since 2004.
-
My foster camera I bought in 1972, a Nikon F Photomic and darkroom was
in place almost immediately after I had shot the first 5-6 films.
- I do not describe myself as a photographer, but as a painter that uses the camera instead of a brush. I'm very fascinated by the old masters like Caravaggio, who is my absolute favorite.
-
Therefore, I am also not a particularly inspired by other
photographers, but I was really impressed after a visit home with Odd
Nerdrum himself in his studio. It was an experience without equal.
- Portraits are my favorite form of photography and my ambition is to find? The Ultimate Face?
to
create the perfect portrait that will communicate a thousand words with
just a glance, a kind of Mona Lisa that can be read straight through
and tells all feelings and secrets.
-
For many years I have tried to achieve just that, with fairly good
results, but it has always been the little that has been lacking. The little extra that you can find in the ordinary man in the street and not necessary if a Hollywood star or a royal person.
- In 2005 in Prague, I had the pleasure of visiting an exhibition of Jan Saudek. This gave me a huge kick. It was a great show with many amazing images that appealed to me greatly. It was provocative, seductive and fascinating as a devil. It was a symphony to my eyes.
- Other's Favorites Sally Mann, Jeanloup Sieff and Robert Mapplethorpe.
- I do not actually much time on the shooting. Plan Ning is what takes the most time, and also editing. All my images are photographed in advance in my head and in my dreams. So
you just have to find appropriate models, location and background, all
props, planning of lighting and then just click and hope for the best.
- My eternal and life-long photo project? Nightmares & Fairy Tales?. This has already followed me for some years, and are images that represent my dreams and nightmares. - I use a lot of time experimenting with light stuff and often out to take pictures of locations.
I try to find subjects to use as background and the layers in Photoshop. I have some great records with such motives.
- Often I fish out my old slides from 30 years back and gives new life to them or use elements of the new projects.
- Equipment is very relative. Today we can get incredible results with such old Kodak Instamatic or homemade pinhole camera. I have sometimes even used a shoebox with an old Shneider Lens føstørrelseapparat.
-
Otherwise, I use my Hasselblad C500 from 72 and Digital NikonD700 with
all my old Nikon lenses that are much better than the latest plastic
lenses. Many of them have manual focus, but I'm no action photographer, so they fit me perfectly. They have a quality we can only dream about today!
- I was friends with the digital world rather late in my photographic career. I was skeptical at first but has become an avid user of Photoshop. I found very quickly that it took several hours to work out in a darkroom, I could achieve with a few keystrokes in Photoshop.
- But I have not given up the magical world of analog darkroom. So when a mission speseilt require a little extra magic, I do not hesitate to switch to analog.
- I have no favorites among my pictures. I love all equally. They are my children and everyone loves her children equally. Every picture is a challenge, an experience and a dream
is realized.
- It's a small part of my series? Nightmares & Fairy Tales? I and II. There are images that represent me. It is an extract of myself, all my fears, my weaknesses, joys and dreams. It's the Peter Pan who lives in me that has managed to get my visions on paper or canvas. I like to let my photos speak for me and those who look at them, interpret them.
- I tend to present my photos on foto.no and different forums in Europe and the USA. And it's very interesting to confront the reactions to each picture. It is more an experiment for me, than a way to get a better photographer. I will not be influenced by criticism or suggestions. And for the same reason I rarely give criticism or suggestions for other photographers. I've always been pretty stubborn when it comes to my photos: "My Way or No Way?
Feedback (0)
Litt om Meg ..........
Posted by Renato Manzi 2011-05-09 11:43
Renato Manzi (1952) er fra Napoli i Italia, men flyttet til Norge i 1977 for å jobbe som musiker. Han gikk på fotolinjen på skolen i Italia, i 1989 tok han kurs i profesjonell fotografi på anerkjente New York Institute of Photography og i 2007 studerte han ved Bilder Nordic School of Photography. Han har jobbet for Miss Norway Agency siden 1990 og samarbeidet med en rekke modellbyråer. Manzi har de senere årene blitt stilt ut en rekke ganger, inkludert 3 separatutstillinger. Den siste på Fotografiens hus i juni 2010. Han har vært medlem på foto.no siden 2004.
- Mitt føste kamera kjøpt jeg i 1972, en Nikon F Photomic og mørkerom var på plass nesten med en gang etter at jeg hadde skutt de første 5-6 filmene.
- Jeg beskriver ikke meg selv som fotograf, men som en maler som bruker kamera i stedet for pensel. Jeg er veldig fasinert av de gamle mesterne som Caravaggio, som er min absolutte favoritt.
- Derfor er jeg heller ikke noe særlig inspirert av andre fotografer, men jeg ble kjempeimponert etter et besøk hjemme hos selveste Odd Nerdrum i hans atelier. Det var en opplevelse uten like.
- Portretter er min favorittform for fotografi og min ambisjon er å finne ? The Ultimate Face?
til å lage det perfekte portrett som vil kommunisere tusen ord med bare et blikk, et slags Mona Lisa som kan leses tvers gjennom og forteller alle følelser og hemmeligheter.
- I mange år har jeg forsøkt å oppnå akkurat det, med ganske bra resultater, men det har alltid vært det lille som har manglet. Det lille ekstra som du kan finne i den vanlige mann i gaten og ikke nødvendighvis i en Hollywood-stjerne eller en kongelig person.
- I 2005 i Praha hadde jeg den glede av å besøke en utstilling av Jan Saudek. Dette ga meg et kjempekick. Det var en stor utstilling med mange utrolige bilder som appellerte til meg i stor grad. Det var provoserende, forførende og fasinerende som en djevel. Det var en symfoni for mine øyne.
- Andre favoriter er Sally Mann, Jeanloup Sieff og Robert Mapplethorpe.
- Jeg bruker faktisk ikke mye tid på selve fotograferingen. Planleggning er det som tar mest tid, og også redigeringen. Alle mine bilder er fotografert på forhånd inne i hodet mitt og i drømmene mine. Så er det bare å finne riktige modeller, location og bakgrunn, alt av rekvisitter, planleggning av belysning og da er det bare å klikke og håpe på det beste.
- Mitt evige og livslange fotoprosjekt er ?Nightmares & Fairytales?. Dette har allerede fulgt meg i noen år, og er bilder som representerer mine drømmer og mareritt. - Jeg bruker mye tid på eksperimentering med lysetting og ofte ute for å ta bilder av locations.
Jeg forsøker å finne motiver å bruke som bakgrunn og på layers i Photoshop. Jeg har noen store arkiver med slike motiver.
- Ofte fisker jeg også opp mine gamle dias fra 30 år tilbake og gir nytt liv til dem eller bruker elementer til nye prosjekter.
- Utstyr er veldig relativt. I dag kan vi få utrolige resultater med for eksempel gamle Kodak Instamatic eller hjemmelaget pinhole-kamera. Jeg har noen ganger til og med brukt en skoeske med et gammelt Shneider objektiv fra føstørrelseapparat.
- Ellers bruker jeg min Hasselblad C500 fra 72 og Digital NikonD700 med alle mine gamle Nikon-objektiver som er mye bedre enn de nyeste plastikk-objektivene. Mange av dem har manuell fokus, men jeg er ingen action-fotograf, så de passer meg utmerket. De har en kvalitet vi bare kan drømme om i dag!!
- Jeg ble venn med den digitale verdenen ganske sent i min fotokarriere. Jeg var skeptisk til å begynne med, men har etter hvert blitt en ivrig bruker av Photoshop. Jeg fant veldig fort ut at det som tok flere timer å jobbe frem i et mørkerom, kunne jeg få til med et par tastetrykk i Photoshop.
- Men jeg har ikke gitt opp den magiske analoge verdenen med mørkerommet. Så når et speseilt oppdrag krever det lille ekstra av magi, nøler jeg ikke med å bytte til analogt.
- Jeg har ingen favoritter blant mine bilder. Jeg elsker alle like mye. De er mine barn og alle elsker sine barn like mye. Hvert eneste bilde er en utfordring, en opplevelse og en drøm
som er realisert.
- Det er en liten del fra min serie ?Nightmares & Fairytales ? I og II. Det er bilder som representerer meg. Det er et ekstrakt av meg selv, all min frykt, mine svakheter, gleder og drømmer. Det er den Peter Pan som bor i meg som har klart å få mine visjoner på papir eller canvas. Jeg liker å la mine bilder snakke for meg og de som ser på dem, tolke dem.
- Jeg pleier ofte å presentere mine bilder på foto.no og forskjellige forum i Europa og USA. Og det er meget interessant å konfrontere reaksjoner på hvert eneste bilde. Det er mer et eksperiment for meg, enn en måte å bli bedre fotograf på. Jeg lar meg ikke påvirke av kritikk eller forslag. Og av samme grunn gir jeg sjeldent kritikk eller forslag til andre fotografer. Jeg har alltid vært ganske sta når det gjelder bildene mine: "My Way or No Way?
- Mitt føste kamera kjøpt jeg i 1972, en Nikon F Photomic og mørkerom var på plass nesten med en gang etter at jeg hadde skutt de første 5-6 filmene.
- Jeg beskriver ikke meg selv som fotograf, men som en maler som bruker kamera i stedet for pensel. Jeg er veldig fasinert av de gamle mesterne som Caravaggio, som er min absolutte favoritt.
- Derfor er jeg heller ikke noe særlig inspirert av andre fotografer, men jeg ble kjempeimponert etter et besøk hjemme hos selveste Odd Nerdrum i hans atelier. Det var en opplevelse uten like.
- Portretter er min favorittform for fotografi og min ambisjon er å finne ? The Ultimate Face?
til å lage det perfekte portrett som vil kommunisere tusen ord med bare et blikk, et slags Mona Lisa som kan leses tvers gjennom og forteller alle følelser og hemmeligheter.
- I mange år har jeg forsøkt å oppnå akkurat det, med ganske bra resultater, men det har alltid vært det lille som har manglet. Det lille ekstra som du kan finne i den vanlige mann i gaten og ikke nødvendighvis i en Hollywood-stjerne eller en kongelig person.
- I 2005 i Praha hadde jeg den glede av å besøke en utstilling av Jan Saudek. Dette ga meg et kjempekick. Det var en stor utstilling med mange utrolige bilder som appellerte til meg i stor grad. Det var provoserende, forførende og fasinerende som en djevel. Det var en symfoni for mine øyne.
- Andre favoriter er Sally Mann, Jeanloup Sieff og Robert Mapplethorpe.
- Jeg bruker faktisk ikke mye tid på selve fotograferingen. Planleggning er det som tar mest tid, og også redigeringen. Alle mine bilder er fotografert på forhånd inne i hodet mitt og i drømmene mine. Så er det bare å finne riktige modeller, location og bakgrunn, alt av rekvisitter, planleggning av belysning og da er det bare å klikke og håpe på det beste.
- Mitt evige og livslange fotoprosjekt er ?Nightmares & Fairytales?. Dette har allerede fulgt meg i noen år, og er bilder som representerer mine drømmer og mareritt. - Jeg bruker mye tid på eksperimentering med lysetting og ofte ute for å ta bilder av locations.
Jeg forsøker å finne motiver å bruke som bakgrunn og på layers i Photoshop. Jeg har noen store arkiver med slike motiver.
- Ofte fisker jeg også opp mine gamle dias fra 30 år tilbake og gir nytt liv til dem eller bruker elementer til nye prosjekter.
- Utstyr er veldig relativt. I dag kan vi få utrolige resultater med for eksempel gamle Kodak Instamatic eller hjemmelaget pinhole-kamera. Jeg har noen ganger til og med brukt en skoeske med et gammelt Shneider objektiv fra føstørrelseapparat.
- Ellers bruker jeg min Hasselblad C500 fra 72 og Digital NikonD700 med alle mine gamle Nikon-objektiver som er mye bedre enn de nyeste plastikk-objektivene. Mange av dem har manuell fokus, men jeg er ingen action-fotograf, så de passer meg utmerket. De har en kvalitet vi bare kan drømme om i dag!!
- Jeg ble venn med den digitale verdenen ganske sent i min fotokarriere. Jeg var skeptisk til å begynne med, men har etter hvert blitt en ivrig bruker av Photoshop. Jeg fant veldig fort ut at det som tok flere timer å jobbe frem i et mørkerom, kunne jeg få til med et par tastetrykk i Photoshop.
- Men jeg har ikke gitt opp den magiske analoge verdenen med mørkerommet. Så når et speseilt oppdrag krever det lille ekstra av magi, nøler jeg ikke med å bytte til analogt.
- Jeg har ingen favoritter blant mine bilder. Jeg elsker alle like mye. De er mine barn og alle elsker sine barn like mye. Hvert eneste bilde er en utfordring, en opplevelse og en drøm
som er realisert.
- Det er en liten del fra min serie ?Nightmares & Fairytales ? I og II. Det er bilder som representerer meg. Det er et ekstrakt av meg selv, all min frykt, mine svakheter, gleder og drømmer. Det er den Peter Pan som bor i meg som har klart å få mine visjoner på papir eller canvas. Jeg liker å la mine bilder snakke for meg og de som ser på dem, tolke dem.
- Jeg pleier ofte å presentere mine bilder på foto.no og forskjellige forum i Europa og USA. Og det er meget interessant å konfrontere reaksjoner på hvert eneste bilde. Det er mer et eksperiment for meg, enn en måte å bli bedre fotograf på. Jeg lar meg ikke påvirke av kritikk eller forslag. Og av samme grunn gir jeg sjeldent kritikk eller forslag til andre fotografer. Jeg har alltid vært ganske sta når det gjelder bildene mine: "My Way or No Way?
Feedback (0)